Over 130 kom til Eidskog bygdetun Almenninga søndag 19. juli da Dag Nilsson fortalte sin versjon av Paradisbanen, som gikk fra Skotterud til Almenninga på Vestmarka fra åpningen av banen 10.oktober 1918. i 1924 anskaffet NSB en slags motorvogn med 16 sitteplasser. Denne motorvognen var en Opel lastebil som var påmontert jernbanehjul og en vognkasse. De første årene ble denne motorvognen kjørt to til tre daglige avganger i hver retning. Men allerede i 1931 ble denne ”Skinnebilen” erstattet av en vanlig landeveisbuss, og Paradisbanen ble dermed den første norske sidebanen som mistet persontrafikken. Men godstrafikken, for det meste virke fra alle sagbrukene langs banen, besto i mange år. På sekstitallet ble det mindre av liv på disse sagbrukene, og den første juni 1965 ble hele Paradisbanen nedlagt. En jernbanehistorie på Vestmarka var en saga blott. Og det som til å begynne med skulle bli en jernbane helt til Mysen i Østfold, ble bare en historie.
Barndomsminner
Dag Nilsson kom i sitt foredrag tilbake til sin barndom på Stangnes hvor Paradisbanen var nær nabo til hans barndomshjem. –Mye av min oppvekst dreide seg om mitt barndomshjems naboskap til jernbanen Skotterud-Vestmarka, fortalte Dag i sitt kåseri, hvor han også kom innom hvorfor navnet Paradisbanen ble satt på denne sidebanen. –Det var en stasjon på Stangnes som ble oppkalt etter gården som lå her, nemlig Paradis. Derfor ble banen hetende Paradisbanen. Og det passet jo fint, for her syd i Eidskog bor vi jo i Paradis, avsluttet Dag Nilsson, i det han legger mye av æren for banens tilblivelse i sin bestefars Olof Nilssons iver på begynnelsen av forrige århundre. Men i dag er alt dette historie, og alt som står igjen av banen er tunnellen syd for Paradis og det lille huset som står på andre siden av fylkesveien mot Skillingmark. Rett ovenfor Eidskog bygdetun Almenninga.
