Ingrid Brustad er nytilsatt leder i Eidskog Museum, og hun har allerede hatt mange gode arbeidstimer på Eidskog bygdetun Almenninga.
-Jeg er glad i både folk og dyr, og det er egenskaper jeg har god bruk for i min nye jobb, forteller fagkonsulent og leder Ingrid Brustad en varm og solrik dag på bygdetunet på Vestmarka. –Jeg er imponert over mye her, men det som gleder meg mest er kanskje at dette bygdetunet er så flott ivaretatt både ute og inne i husene . Og at hønene, hanen, de to grisene, sauene og kaninmoren med sine nyfødte unger bor her hele sommeren gjør sitt til at det blir et levende museum. Til stor glede for alle som besøker dette vakre stedet. Enten for å oppleve atmosfæren, slåttonn og andre aktiviteter, bading og fisking i elva, friluftsgudstjeneste eller en flott konsert. Og ikke å forglemme bygdetunets bakverk!
-Jeg har jobbet med litt forskjellig, og har blant annet vært lærer på videregående skole i flere år. I min utdannelse har jeg også tatt språk og hovedfag i historie. Og som lærer må en jo være glad i mennesker, og mitt positive forhold til dyr har jeg bestandig hatt, fortsetter Ingrid, som har flyttet en del i forbindelse med utdanning og jobb. –Jeg bodde lenge både i Bø i Telemark og Seljord,og har i flere år vært bosatt i Skien. Jeg har et spesielt forhold til denne byen, for det var her jeg traff mannen i mitt liv. Det litt morsomme med dette treffet er at vi kommer begge fra Nes på Romerike, men hadde aldri møttes tidligere. Men våre foreldre kjente til hverandre, så det ble jo litt komisk at to ”ukjente ” nesbuer møttes for første gang i Skien. Et treff som har resultert i samboerskap og hus i byen og en sønn og ei datter på fire og fem år, Ruth Karoline og Sverre.
Første september sist år ble Ingrid ansatt i Anno Museum på Kongsvinger, så hun har fått mye av den nye jobben i blodet allerede. –Men det er godt stykke igjen før alt sitter godt nok. Jeg skal blant annet besøke de resterende delene som ligger til Eidskog Museum. For jeg vil selvfølgelig sette meg inn i dette slik at jeg føler at jeg mestrer alt som vedgår denne innholdsrike jobben. Men det som bekymrer meg minst av alt er pendler vegen. Familien bor for tiden i nabokommunen Nes, på odelsgården til min samboer. Han er sivilingeniør med god yrkespraksis,men han må også belage seg på litt pendling, men da i motsatt retning i forhold til meg, avslutter den nye lederen i Eidskog Museum. En leder som har møtt bare hyggelige mennesker i forbindelse med sin nye jobb, og som ser positivt på å fortsette samarbeidet med Eidskog Museum og Historielag og flere andre frivillige organisasjoner i Eidskog.
