Om det er oppveksten med utsikt over Harstadsjøen og Klanderudtjernet som har fått Fredrik Kraft til å søke seg til sjøs, skal være usagt. Men de siste åtte månedene har vestmarkingen vært å finne til rors, klatrende i mast eller jobbende på dekk på selveste Christian Radich. Og oppholdet på land varer ikke så lenge, på søndag drar han ut igjen. Men først skal han få med seg Vestmarkadagen.

Det var etter at han fullførte VG2 i maritime fag i Bergen at ”Krafter’n” fikk høre om muligheten til å tilbringe læretida si på seilskuta Christian Radich. Fullriggeren, som nå fungerer som skoleskip igjen, skulle ta med seg matros- og kadettelever på tokt sørover til Spania og Azorene, og landkrabba fra Vestmarka tok utfordringen og ble med.

Sjøsterk landkrabbe

– Selv om jeg skrøt på meg noen turer med Skibladner, var det vel noen turer med danskebåten som var min virkelige ”sjøfartserfaring” fram til da, ler Fredrik. Men det viste seg faktisk at han tålte sjøen veldig godt. Han var en av få som ikke ble sjøsjuk om bord i det hele tatt. I begynnelsen føltes det nok litt utrygt å klatre i mastene, men høydeskrekken fikk han også raskt ristet av seg. Alle måtte ta sin tørn. Om noen sluntret unna, ble det mer jobb på de andre, og det kunne skape dårlig stemning. De drøyt 60 elevene pluss mannskap for øvrig utgjorde om lag 80 mann som tilbragte månedsvis sammen på den nokså begrensede plassen. Det gjaldt å finne fram det man måtte ha av folkeskikk og toleranse. Ikke minst kunne toleransen komme godt med når man skulle sove skulder ved skulder under samme tak i hver sin hengekøye. Men Fredrik påstår at det faktisk er godt mulig å sove hengende etter to kroker på den måten også.

Allsidige oppgaver

Han forteller om lærerike uker der elevene ble satt til alle de oppgavene som må gjøres på ei seilskute under en seilas, med vakter døgnet rundt, og vedlikeholdsoppgaver innimellom vaktene. Og med andre i mannskapet med høyere rang som kunne gjøre de nyankomne elevene et pek. Det var først etter at toktet gikk mot slutten og 4 tonn poteter var skrelt for hånd, at de ble gjort oppmerksomme på at byssa var utstyrt med en potetskrellemaskin.

Mobil- og internettfri tilværelse

For en del av elevene var det en ny opplevelse å komme så langt hjemmefra og klare seg selv. Og det var ikke bare å ringe hjem og klage sin nød heller. Kun når de lå til land eller passerte oljeplattformer var det mobildekning.

– Je har jo vekst opp på Væssmærka, og er vant til at det itte er dekning, flirer Fredrik og synes det er greit å ha opplevd at ikke alt er innen rekkevidde til en hver tid. Han forteller at det var litt av et syn når medelevene klatret opp i mastene og gjorde de underligste anstrengelser for å se om de fant dekning noe sted. Selv syntes han det gikk helt greit å klare seg uten kontakt med omverdenen et par uker i strekk.

Landlov

Men når de kom til land, gikk turen nokså fort til nærmeste internettkafé. En av grunnene var at et selvstudium med innlevering av oppgaver inngikk i utdanningsopplegget for elevene, og en del av stoffet måtte hentes på nettet. Men det var ikke fritt for at det ble litt chatting og mailing med venner og familie når wifien var innen rekkevidde.

Det ble også anledning til sightseeing og noen dagers turisttilværelse når man var i land, Fredrik nevner Barcelona og Gibraltar som noen av høydepunktene. Og på Azorene var det nesten som ”heime” – Der hilste de på deg og lurte på hvordan du hadde det når du kom på butikken, husker Fredrik.

Om bord i havnene ble matlagrene fylt opp, og matvarene lempet fra mann til mann i ei lang rekke fra ripa og ned på det dekket hvor provianten skulle være. – Ofte dro vi gang med sjømannssanger for å få denne jobben til å gå radig. Det skapte stemning også for folk på land som kom for å se på seilskuta, forteller Fredrik.

Fagprøve

Han har brukt tida godt etter at han kom i land. I forrige uke tilbragte han to dager i Oslo med å avlegge fagprøve i matrosfaget. En dag med teori, den andre med praksis. Prøven gikk fint, Fredrik bestod og snart har han fagbrevet i lomma. En lovendring trer snart i kraft. Den gjør at utført læretid kan telles etter antall timer og ikke nødvendigvis må gjennomføres på to år. Om bord på Christian Radich var det jo læretid døgnet rundt, så når den lovendringen er gjeldende, har Fredrik fra tjukkeste Eidskogen fagbrev som matros.

Mønstrer på igjen

Og allerede til uka skal han ut på nye tokt. Han likte seg så godt om bord at han søkte og fikk jobb som matros på Christian Radich. Det blir jobb seks uker på og seks uker av. I sommer blir det som mannskap på ulike turistseilaser og deltakelse i den internasjonale seilregattaen Tall Ship Races, noe han gleder seg veldig til. Og i september fylles skoleskipet igjen av nye elever. Nå er det Fredrik som skal være læremester, og kanskje han som setter de unge og uerfarne til å skrelle poteter for hånd.

Speaker på Vestmarkadagen

Men først er det Vestmarkadagen. Arrangørene var klar over at Krafter’n er i bygda, og kjenner ham godt som en utadvendt og blid gutt som alltid trivdes på scena da skolen eller 4H hadde underholdning av noe slag under oppveksten. Han ble spurt om han ikke ville være speaker og den som holder orden på aktiviteter og resultater for de tilstedeværende i Brustadvika på lørdag. Den røslige sjømannen sa ikke nei til det heller. Han skulle jo ikke mønstre på Christan Radich før på søndag.

På spørsmål om han noen gang kommer til å slå seg ned på Eidskogen igjen, svarer han at ja, det tror han absolutt. – Jeg har ingen ting å klage på når det gjelder oppveksten her sier han. Men noen år på sjøen og kanskje andre opplevelser utenfor bygda er god erfaring å ha med seg først.