Luftbåren tremasse

Lars Rambøl levendegjorde historien om taubanen mellom Sundshagfors og Vestmarka på bygdetunet søndag niende juli.

Lars Rambøl levendegjorde historien om taubanen mellom Sundshagfors og Vestmarka på bygdetunet søndag niende juli.

 

Fra 1914 til 1939 ble det fraktet tremasse 7,3 kilometer med taubane fra Sundshagfors  i Skillingmark til Almenninga på Vestmarka. Historien om tremasse som ble fraktet luftveien fra treindustrien i Sundshagfors på svensk side av riksgrensen de vel syv kilometerne til Almenninga på Vestmarka er kjent for noen, men ukjent for de fleste. Og hvorfor taubanen gikk til Vestmarka og ikke til Magnor eller Bjørkelangen er enda mer ukjent. Men etter det informative foredraget som Lars Rambøl holdt på Eidskog bygdetun Almenninga søndag niende juli ble denne luftige historien til en levende del av en forgangen industri og samarbeid mellom to land.

 

 

Foredraget om taubanen var meget interessant og holdt publikum i ånde i vel en time.

Foredraget om taubanen var meget interessant og holdt publikum i ånde i vel en time.

Lars Rambøl er født og oppvokst på Vestmarka, og han kan sin historie om liv og virke på begge sider av riksgrensen. Og i løpet av hans interessante foredrag på bygdetunet fikk publikum vite at taubanen som fraktet tremasse mellom Sundshagfors og Vestmarka er en industrihistorie som pågikk i 25 år. En historie med mange detaljer som i dag er ukjent for de fleste, men ikke for foredragsholderen. For i løpet av den timen foredraget pågikk holdt Lars Rambøl de vel 80  gjestene i ånde fra begynnelse til slutt, og han imponerte med sine kunnskaper om denne viktige historien.

Et historisk bilde av en taubanedel som i et kvart århundre gjorde stor nytte for seg i fra Sundshagfors til Vestmarka.

Et historisk bilde av en taubanedel som i et kvart århundre gjorde stor nytte for seg i fra Sundshagfors til Vestmarka.

 

I det som ble fortalt i løpet av foredraget kom det også frem hvorfor det ble Almenninga på Vestmarka som ble endestasjonen for taubanen fra Sundshagfors. Det var planer fra eierne at taubanen skulle gå både til Magnor og Bjørkelangen på grunn av disse stedenes adgang til jernbanen. Men da ønsket om et jernbanespor fra Skotterud til Vestmarka var blitt til mer enn planer, ble denne strekningen valgt på grunn av kortere frakt.

Dag Nilsson ble intervjuet av kåsøren, og la for dagen imponerende viten om taubanehistorien.

Dag Nilsson ble intervjuet av kåsøren, og la for dagen imponerende viten om taubanehistorien.

Herman Svarthaugen vokste opp med taubanen som nær nabo, og han husker godt fra den tiden banen var i drift.

Herman Svarthaugen vokste opp med taubanen som nær nabo, og han husker godt fra den tiden banen var i drift.

Underveis i søndagens foredrag ble det også vist frem bilder, illustrasjoner og kart fra denne taubanen som dessverre ikke har etterlatt seg mange fysiske spor etter så mange år etter nedleggelsen i 1939. Men historien lever videre, både i skrift og bilder og 4 betong-fundamenter med jernfester for en mast er synlig fra vegen ved Kulblikmyra syd for Almenninga. Og etter foredraget som ble servert av vestmarkingen Lars Rambøl, eller Gutte Nestun som han også kalles, på Eidskog bygdetun Almenninga søndag fikk taubanen mellom Skillingmark i Eda i Sverige og Almenninga på Vestmarka i Norge et nytt liv.

Søndagens kåseri ble presentert i ord av kåsøren selv fulgt av historiske bilder via en storskjerm.

Søndagens kåseri ble presentert i ord av kåsøren selv fulgt av historiske bilder via en storskjerm.

Leder i Eidskog Museum Ingrid Brustad takket søndagens kåsør mens applausen runget på bygdetunet.

Leder i Eidskog Museum Ingrid Brustad takket søndagens kåsør mens applausen runget på bygdetunet.

Foredraget vil etterhvert bli lagt ut på «Historien om Vestmarka», slik at bilder og andre illustrasjoner kan studeres i ro og mak.

 

Det er stengt for kommentarer.