Julegave til alle med interesse for Vestmarka

«Historien om Vestmarka» finnes nå som en historiebok på internett og det markeres med symbolsk snorklipping av Aud Rambøl (t.v.), redaktør Anne Huse og Astri Kløvstad. Redaksjonen består i tillegg av Hans Dyblie, Sverre Eier og Guro Rugstad Jensen.

«Historien om Vestmarka» finnes nå som en historiebok på internett og det markeres med symbolsk snorklipping av Aud Rambøl (t.v.), redaktør Anne Huse og Astri Kløvstad. Redaksjonen består i tillegg av Hans Dyblie, Sverre Eier og Guro Rugstad Jensen.

Vestmarka Grendelag står bak prosjektet som har hatt arbeidstittel «Vestmarkaboka». Målet er å ta vare på lokalhistoria vår, og samtidig gjøre den tilgjengelig på digital form. Det betyr f.eks. at artikler kan googles, test for eksempel med en tragisk ulykke på Vestmarka.

På startsida her på vestmarka.info finne du menypunktet «Historien om Vestmarka».

Vestmarka var en gang et travelt sentrum med flere butikker, poståpneri, et ukjent antall sagbruk, jernbanestasjon og kafé. Fortsatt har vi et levende lokalsamfunn her, men mye ser annerledes ut i dag. Denne historien ønsker vi å fortelle i «Historien om Vestmarka».

– Vi ble inspirert av bøkene «Magnor før og nå». De er en utmerket dokumentasjon av livet på Magnor opp gjennom årene, og vi ønsket i utgangspunktet å lage noe tilsvarende her, forteller leder i Vestmarka Grendelag, Ragnar Dæhli.

Men det ble fort klart at dersom man skal lage ei tradisjonell bok trykket på papir med stive permer, må man bestemme seg for størrelsen på opplaget og skaffe finansiering til trykkingen.

Ragnar Dæhli er leder i Vestmarka Grendelag hvor ideen til prosjektet oppstod. Han oppfordrer alle som har historier å bidra med om å ta kontakt med redaksjonen.

Ragnar Dæhli er leder i Vestmarka Grendelag hvor ideen til prosjektet oppstod. Han oppfordrer alle som har historier å bidra med om å ta kontakt med redaksjonen.

– Vi ønsker å bruke ressursene våre på å samle historiene om bygda, ikke på å jakte etter penger. Og internett gir oss en stor frihet, både med tanke på plass, tidsfrister og medieformat – og opplagsstørrelse er heller ikke noe tema der, sier Dæhli. Han ser for seg at innholdet i «Historien om Vestmarka» vil utvides og utvikles fortløpende i uoverskuelig framtid. Og bemanningen i redaksjonen kan skiftes ut etter hvert som folk har lyst og kapasitet til å jobbe med dette.

– Det er heller ikke redaksjonen som skal gjøre hele jobben. Tanken er at folk flest kan bidra med tekster, bilder og annet. For de som trenger hjelp til å få skrevet ned sin historie, kan redaksjonen være til hjelp eller skaffe hjelp, og ellers er jobben deres å gå igjennom stoffet, sile ut det som egner seg for prosjektet og gjøre det tilgjengelig i Historien om Vestmarka.

Anne Huse har fått oppdraget som historiebokas første redaktør. Hun ser uante muligheter i en historiebok på nettet.

– Her trenger det ikke bare være tekst og bilder, vi kan ha filmer, lydopptak, interaktive kart og lenker til andre nettsteder. Mulighetene er nesten ubegrenset, og det samme er tilfanget av stoff. Nå konsentrer vi oss om å samle informasjon fra godt voksne folk før det de har opplevet og husker går i glemmeboka. Og så er vi bevisste på at historien også skapes fortløpende. Det som skjedde for 10 og 20 år siden er også historie, og i morgen er det kanskje viktig at det som skjedde i dag er tatt vare på, sier hun.

Redaksjonen har jobbet noen måneder allerede, strukturen på historieboka er lagt og en del stoff er allerede på plass. Blant annet er alt som står om Vestmarka i alle utgavene av «Jul i Eidskog» fra 1970-tallet gjort tilgjengelig. Nå lanseres «Historien om Vestmarka» og redaksjonen håper at vestmarkinger og andre finner glede i å lete seg gjennom sidene der, lese stoff og se på filmsnutter, og at de skal inspireres til å komme med sine historier og bilder fra før i tida. Historieboka finner man ved å besøke Vestmarka Grendelags nettside vestmarka.info og følge lenken derfra.

– Noen ønsket seg jo en fysisk bok til å bla i og til å ha i bokhylla. Og vi utelukker ikke at det som er skriftlige tekster og bilder på denne nettsida en gang kan samles i en slik bok. Men da må vi ha økonomiske og menneskelige ressurser til det. I dag konsentrerer vi oss om å samle stoff og gjøre det gratis tilgjengelig for folk flest, avslutter Ragnar Dæhli.

 

Det er stengt for kommentarer.